Snikinnføringen av egenandelene
Da ordet "egenandel" ble innført, reagerte mange med sinne.
Hvorfor skulle hvermannsen betale mer enn det vi allerede gjør over skatteseddelen for kommunale og statlige tjenester?
Et samfunn som det vi har i Norge skal, etter politikernes utsagn å bedømme, være et samfunn som hjelper de svake og de syke. Et samfunn som tar vare på de som behøver pleie og hjelp.
Et samfunn som tilbyr omsorg og pleie til de som har kroppslige problemer enten det er på innsida eller mer eksteriørmessig. Ja, særlig..
Har noen fått med seg hva det koster for et eldre menneske å bo på et eldresenter i dag?
Det de eldre har betalt inn i skatt hele livet har endret seg fra å bli brukt til eldreomsorg til å brukes på et annet vis i budsjettene. Siden staten overtok sykehusdrifta har oppskriften fått ny farge.
To eldre på et rom, som får mat daglig (eldre spiser lite) og bor på en institusjon i dette landet som bløffer om at de har så voldsom velferd og eldreomsorg, stjeler inntil 10 000 Kroner hver måned fra de som bor på "enecelle" med utsikt til kirkegården og framtida si, som får sin monotone rytmiske pleie og får lov til å tusle i linoleumsbelagte ganger uten sine kjente og kjære sysler fra hjemmet.
Minstepensjonen spises opp av det offentlige. Hvordan kan en slik voldsom egenandel ha fått innpass?
Budsjettene
Driften av samfunnet foretas av folkevalgte politikere. De skal forvalte de 17% skattekronene som tas fra alle innbyggere i kommunen, rike eller fattige. Alle må betale sine 17% i skatt til kommunenn så lenge de tjener mer enn en dårlig lønnet arbeider i Hellas. I tillegg får kommunen statlige overføringer til drift av samfunnstjenester i sin kommune. Øremerking er et ord som en gang fantes, i dag er dette ordet misforstått fullstendig og gjemt i baklomma til ordføreren. Kabalen må gå opp, øremerkingen får være annenrangs. Får vi penger, må de brukes til det mest nødvendige, uansett.
Heldigvis har kommunene fått lov til å innføre egenandeler. På sykehjemmet, hos legen, i psykiatrien, på frakt til og fra sykehus, på hjelpemidler, på tjenester i hjemmet, på hjemmefødsel, på menneskerettighetsfundamenterte livsnødvendigheter som strøm, vann, bolig, på skolen, kort sagt alle typer tjenester. Lite er gratis i dag, vi må bortimot betale for å puste i frisk luft.
Men hvordan kan disse egenandelene ha vokst så ufattelig mye uten at folket reagerer?
Regjeringen som sitter i skrivende stund har gjennom årene fått innføre disse egenandelene over tid.
Slik som indeksreguleringen av Grunnbeløpet G indeksreguleres også en hel rekke andre ting.
Bare ikke godene - slik som lånekassens stipend for studenter, sosialstønadsatsene, gjeldsordningssatsene, og en hel rekke andre satser som gjelder folkets sosiale velferd. Noen av disse burde ha vært eliminert, de burde kanskje ha vært gratistilbud? Hvor skulle gratistilbudene finansieres fra? Ja, si det... si det. Den siste mediastyrte halvsannheten som skal kamuflere mulighetene og rettighetene folket i Norge har, er at bruk av oljefondpengene vil føre til en så kraftig inflasjon at det ødelegger kroneverdien. Hør her, et trist faktum.... lønningene du mottar i offentlig sektor betales av skattebetalerne og egenandelsbetalerne. Utgiftene til lønninger og drift styres i stor grad av bruk kontra inntekt som kommer fra folk flest. Hvordan kan Norge ha blitt en såkalt velferdsstat, tuftet på utarming av sosiale tilbud og kraftig økning i egenandeler for offentlige tilbud som burde ha vært en livsnødvendighet som vi allerede har betalt over skatteseddelen..?
Pengene som spares skal sikre landets framtid, heter det seg. Det triste faktum er at landets nåtid preges av store ulikheter. En 20 åring kan ha mulighet til å spre om seg og bruke penger bortimot ubegrenset uten å ha gjort et arbeidsstykke noengang samtidig som en alenefar på 40 ikke har råd til å gi sitt barn og seg selv det FN`s konvensjoner sier er en menneskerett. Mange må handle på Fretex og bruktbutikker, de mangler det enkelte anser som livsnødvendigheter mens andre kan kaste penger ut av vinduet og overhode ikke tenke på dem. Det handler om ståsted, fødested, utgangspunkt, foreldre.
Vi er tilbake til embetssamfunnet der de rike satt på topp med sin makt, tykkbukede egenopptatte og selvforeherligende mens folk lengst nede ble usynlige nettopp fordi de var for langt unna til å kunne ses og høres. Og de hadde ingen stemme.
Folket i dag har heller ingen hørbar stemme, ikke de som burde høres.
En fattig og plaget person som har vært utsatt for helsenorge mister stemmen i urettferdens kjølvann.
Hvis de da ikke mister livet først, slikt kan en ikke vite. Samarbeidet mellom stat og kapitalsterke medisinprodusenter er enorm. Sukkerindustrien og legemiddelindustrien er langt større enn bøndenes tilskudd for å drifte økologisk. Og alle må vi betale egenandeler for å heles, for å gå til tannlegen, for å få skrevet en attest, for å drikke og spise, for å gå på toalettet, for å ha drikkevann i springen.
Norge - velferdsstaten, som har et så voldsomt godt samfunn å leve i. Som har stadig økende antall psykiatriske pasienter, økende kriminalitet av voldsom art, landet med gull og kolera i samme kopp.
Du får ikke velge - noen har valgt for deg. Og dette må du leve med, enten du fikk gullet eller koleraen. Venn deg til det, og smil på 17.mai! For du er gitt å leve i et land som oser av velferd (for noen) og bør være glad og takknemlig for det du får (om noe).
Eldre som må betale 10 000 Kr i måneden for å bo å et eldresenter... en fattig arbeidsledig aleneforsørger som har mistet retten til dagpenger og tilskudd, en student som ramlet mellom to stolben i lovverket, den feilopererte som avventer søknaden om pasientskadeerstatning som aldri blir behandlet og mest sannsynlig blir avvist, de gjenlevene etter en idrettsutøvende ungdom som mistet livet på sykehuset på grunn av opiatforgiftning, den ensomme og redde kreftpasienten som må vente på operasjon til klinikken får gjort unna de innbringende brystforstørrelsesoperasjonene og botoxbehandlingene først, den utstøtte som en gang gjorde noe forkjært og aldri har fått tilgivelse og dermed er sparket ut fra et mulig arbeidsmiljø, den som aldri fikk dekket utgiftene til medisinsk behandling fordi Norge manglet forskning på området og dermed regelverk og som endte opp med gjeldsordning på grunn av skyhøye utgifter for å redde livet, den evnerike og ressurssterke som fikk høre han var udugelig og som til slutt trodde på det og bukket under for narkotika.... de må alle betale egenandeler. Kaldt, kynisk og uten følelse. Skatteetaten følger reglene som politikerne har laget, de har ikke lov til å bruke skjønnsvurderinger. Til tross for at det bryter med FN`s menneskerettigheter står de hardt på kravene, for å sikre velferdsstaten og den rike statens fundament og rykte.
Alle skal under dusjen, selv om de ikke tåler vann.
Et liv er ikke verd noe lengre, så lenge livet ikke eier kapital eller makt.
Verdivurderingen er endelig og foretatt av staten selv - den som huser de som mangler utdannelse og dannelse, empati og omsorg for sine medmennesker, de som evner å profilere seg selv og sitt og heve seg over prat. De som styrer landet uten eksamen i styring.
De har avgjort vår likhet, vår ulikhet. Og den er endelig.
Egenandelene vil øke, som SIFO-satsene aldri vil benyttes til hjelpesatser men bare minstesats for å kunne få kjøpe bolig, egenandelene vil i takt med de rikestes mulighet til å la seg utsuge øke til de eldre igjen må ligge døde og råtne i sin forfalne bolig uten at slekta som forlengst av samfunnsmessige hensyn og normene har måttet forlate området og tidsklemmas ofre har måttet kapitulere fra det som er uviktig.
Menneskeverdet senkes i takt med egenandelenes økning.
Og alt som går opp må en gang komme ned.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar